Skrev en kommentar til Birgitte om IKT og tilpasset opplæring
http://birgitkr.blogspot.com/
onsdag 22. februar 2012
Kommentar
Skrev en kommentar om digital arena
http://margitstudieblog.blogspot.com/2012/02/digital-kommunikasjon.html?showComment=1329918140440#c1817349227844982398
http://margitstudieblog.blogspot.com/2012/02/digital-kommunikasjon.html?showComment=1329918140440#c1817349227844982398
tirsdag 21. februar 2012
Barn og unges digitale hverdag Uke 6 og 7
Barn og unges hverdag er full av spennende teknologi. Vi som voksne må lære barnet å ta de riktige valgene i myldret av muligheter som finnes i nett rommet. Det viser seg at barn allerede fra to års alderen sitter å leker seg med PC, smartphone og I pad. Noen barnehager har tatt følgene av det og innført bruk av datamaskiner i barnehagehverdagen.
Utvikling av digital kompetanse hos barn er viktig både med tanke på videre utdannelse og fremtidige arbeidsplasser som i stor grad er digitalisert. Faren er at den digitale utviklingen kan føre til nye sosiale skiller mellom de som kan og ikke kan beherske de nye digitale verktøyene.
Det viser seg at jenter ikke er så ivrige på digitale verktøy som det guttene er. Gutter rappoterer at de bruker mer tid på PC-spill enn jenter, og her er forskjellene på kjønn markante. Jentene bruker nettet mer til å "chatte" sosial kommunikasjon.
Det går ann å ta i bruk spillteknologi for å skape bedre læring innen skolesektoren. Forskning viser at spill i seg selv fungere som effektive læringsomgivelser. Gjennom å spille løser man komplekse problemstillinger og spillern tilegner seg kunnskap underveis i spillet for å komme videre.
Mange har hevdet at bruk av nye mediene i stor grad fører til inaktivitet, men generelt er barn i alderen 7-12 år som er aktive brukere av nye medier like aktive som andre barn, både i forhold til tid sammen med venner og en del typiske inne- og uteaktiviteter. Verre kan det nok bli i undomskolen, videregående alderen. Her kan nok den digitale hverdagen vært med på ødlegge litt for den fysiske aktiviteten.
Vi som voksne klarer nok ikke å stoppe utviklingen med bruken av digitale verktøy. Det kan godt være mulig å klare seg uten digital kompetanse men det vil nok begrense mulighetene i livene våre.
Ofte kan det være slik at barna er flinkere enn oss voksne. Da må vi tørre å bruke dem til å lære oss mer. Vi som voksne kan lære barna til å bruke hodet, gi dem enkle kjøreregler, snakke med dem om kildekritikk og personvern
Professor Sylfest Lomheim er redd for at den digitale kommunikasjonen øydelegger den naturlege kommunikasjonen mellom folk. Med utgangspunkt i innlegget, kva meinar du?
Jeg tror ikke den digitale kommunikasjonen er med på å ødelegge den naturlige kommunikasjonen. Den er heller med på å utvide kommunikasjonen . Ungdom i dag kommuniserer hele tiden både på den naturlige måten i skolesammenheng og på fritidsaktiviteter. På kveldstid kommuniseres det igjennom digitale verktøy. Problemet kan heller være at de alltid skal informere eller bli informert
Med ungdommer i huset ser jeg at det blir brukt mye tid på sosial web men jeg tror det ikke går på bekostning av naturlig samtale. Her er jo Skype en flott webside hvor venner prater sammen og ser hverandre samtidig. Spesielt fint når du bor et stykke ut på landet. Her er det ikke sykkel og gangavstand til venner på kveldstid og vi som foreldrene kan ikke kjøre til alle døgnets tider.
Waldorf skolene i USA har filosfien at de ikke skal bruke bruke digitale verktøy i skolen. Lærere og foreldre mener at de har god nok tid på å lære det seinere. Å ha mye praktisk undervisning kan man ha selvom en også bruker smartboard og PCer i undervisningen. Det beste må vel være å ha en god og variert undervisning.
Utvikling av digital kompetanse hos barn er viktig både med tanke på videre utdannelse og fremtidige arbeidsplasser som i stor grad er digitalisert. Faren er at den digitale utviklingen kan føre til nye sosiale skiller mellom de som kan og ikke kan beherske de nye digitale verktøyene.
Det viser seg at jenter ikke er så ivrige på digitale verktøy som det guttene er. Gutter rappoterer at de bruker mer tid på PC-spill enn jenter, og her er forskjellene på kjønn markante. Jentene bruker nettet mer til å "chatte" sosial kommunikasjon.
Det går ann å ta i bruk spillteknologi for å skape bedre læring innen skolesektoren. Forskning viser at spill i seg selv fungere som effektive læringsomgivelser. Gjennom å spille løser man komplekse problemstillinger og spillern tilegner seg kunnskap underveis i spillet for å komme videre.
Mange har hevdet at bruk av nye mediene i stor grad fører til inaktivitet, men generelt er barn i alderen 7-12 år som er aktive brukere av nye medier like aktive som andre barn, både i forhold til tid sammen med venner og en del typiske inne- og uteaktiviteter. Verre kan det nok bli i undomskolen, videregående alderen. Her kan nok den digitale hverdagen vært med på ødlegge litt for den fysiske aktiviteten.
Vi som voksne klarer nok ikke å stoppe utviklingen med bruken av digitale verktøy. Det kan godt være mulig å klare seg uten digital kompetanse men det vil nok begrense mulighetene i livene våre.
Ofte kan det være slik at barna er flinkere enn oss voksne. Da må vi tørre å bruke dem til å lære oss mer. Vi som voksne kan lære barna til å bruke hodet, gi dem enkle kjøreregler, snakke med dem om kildekritikk og personvern
Professor Sylfest Lomheim er redd for at den digitale kommunikasjonen øydelegger den naturlege kommunikasjonen mellom folk. Med utgangspunkt i innlegget, kva meinar du?
Jeg tror ikke den digitale kommunikasjonen er med på å ødelegge den naturlige kommunikasjonen. Den er heller med på å utvide kommunikasjonen . Ungdom i dag kommuniserer hele tiden både på den naturlige måten i skolesammenheng og på fritidsaktiviteter. På kveldstid kommuniseres det igjennom digitale verktøy. Problemet kan heller være at de alltid skal informere eller bli informert
Med ungdommer i huset ser jeg at det blir brukt mye tid på sosial web men jeg tror det ikke går på bekostning av naturlig samtale. Her er jo Skype en flott webside hvor venner prater sammen og ser hverandre samtidig. Spesielt fint når du bor et stykke ut på landet. Her er det ikke sykkel og gangavstand til venner på kveldstid og vi som foreldrene kan ikke kjøre til alle døgnets tider.
Waldorf skolene i USA har filosfien at de ikke skal bruke bruke digitale verktøy i skolen. Lærere og foreldre mener at de har god nok tid på å lære det seinere. Å ha mye praktisk undervisning kan man ha selvom en også bruker smartboard og PCer i undervisningen. Det beste må vel være å ha en god og variert undervisning.
Hagen I
og Wold T. Mediegenrasjonen
Medietilsynet
(2008): Trygg bruk - undersøkelse 2008. En kartlegging av 8 til 18 åringers
bruk av digitale medier. Medietilsynet, Fredrikstad
mandag 13. februar 2012
IKT og tilpassa opplæring
Enhetsskolen er en skole for alle, og her skal alle elever, uansett bakgrunn, kultur, funksjonshemming og lignende har rett til å få et tilpasset undervisningstilbud. I læringsplakaten presiseres det at skolen skal gi alle elever (…) like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre (Læreplanen for Kunnskapsløftet 2006). Her har vi som lærere et stort ansvar for å tilrettelegge undervisningen for alle typer forskjellige elever uansett evner, utvikling, følelser og kulturell bakgrunn. Tilpasset opplæring er en grunnpilar i den norske enhetsskolen fordi den fastsatte læreplanen gir felles mål for elevenes læring (Imsen, 2005).
Her kan IKT være et godt hjelpemiddel for elever med lese og skrivevansker. Målet er at elevene skal tilegne seg digital kompetanse, med det menes at vi som lærere skal kunne se mulighetene for hvordan digitale verktøy kan bidra til økt læring i skolearbeidet (Høiland og Wølner, 2007).
E- lector er et pedagogisk lese- og skriveprogram. Programmet inneholder talesyntese på flere språk som gjør at man kan lytte til teksten. E- Lector kan også hjelpe personer med lesevansker til å lese lettere, raskere, samt gjøre lesing mer lystbetont.Et hjelpemiddel som kan være fint å bruke i tilegg er en bokskanner eller C-pen. Da kan man legge inn tekster som ikke ligger på nett.
E- Lector kan også brukes til skrivetrening ved at en kan lytte seg til skrivefeil, samt koble til stavekontroll i for eksempel Word.
Noen elever trenger bildestøtte til lese opplæringen. Da kan programmet Symwriter være en god støtte.
Symwriter er et verktøy for lese- og skrivetrening. Man kan velge sitt eget nivå å jobbe på, og man kan få bildestøtte til hvert ord om man ønsker det. Programmet inneholder også stavekontroll, og er laget slik at det blir tydelig når du har skrevet feil, da kommer det ikke bilde opp. Symwriter egner seg godt til begrepsinnlæring, og programmet har mye spennende ferdig materiell man kan ta i bruk.
LingDys eller(LingRight) er et program som gir lese- og skrivestøtte til elever som er lese- og skrivesvake. Her har du talestøtte. Programmet har et utvidet stavekontroll, hvor hyppige feil blant skrive- og lesesvake er installert. Alternativene som kommer opp for de feilskrevne ordene er mer presise og flere, enn hva Word har.
- Språklig/ verbal intelligens
- Logisk/ Matematisk
- Visuell/ spatial
- Musikalsk
- Kroppslig/ kinestetisk
- Sosial
- Selvinnsikt
- Ekterne lenker
1. Språklig: Dette er evnen til ålese, skrive og kommunisere med ord.
2. Logisk/Matematisk: Dete er evnen til å tenke logisk å regne.
3. Visull /spatial : Dette er vår visuelle sanse kanal- dvs. de sanseinntrykkene vi tar inn gjennom øynene våre.
4. Musikalsk : Dette er knyttet til hørselen, vår auditive sansekanal.
5. Kroppslig/ kinestetisk : Dette er evnen til kroppsbeherskelse og bruk av egen kropp og hender.
6. Sosial : Dette er kort og godt evnen til å omgås andre mennesker.
7. Selvinnsikt : Dette er evnen til å ha adgang til sin egen indre bane med følelser, verdier og intuisjon.
8. Eksterne lenker.
.
HJERNEKART: Våre 8 intelligenser.
Her kan IKT være et godt hjelpemiddel for elever med lese og skrivevansker. Målet er at elevene skal tilegne seg digital kompetanse, med det menes at vi som lærere skal kunne se mulighetene for hvordan digitale verktøy kan bidra til økt læring i skolearbeidet (Høiland og Wølner, 2007).
E- lector er et pedagogisk lese- og skriveprogram. Programmet inneholder talesyntese på flere språk som gjør at man kan lytte til teksten. E- Lector kan også hjelpe personer med lesevansker til å lese lettere, raskere, samt gjøre lesing mer lystbetont.Et hjelpemiddel som kan være fint å bruke i tilegg er en bokskanner eller C-pen. Da kan man legge inn tekster som ikke ligger på nett.
E- Lector kan også brukes til skrivetrening ved at en kan lytte seg til skrivefeil, samt koble til stavekontroll i for eksempel Word.
Noen elever trenger bildestøtte til lese opplæringen. Da kan programmet Symwriter være en god støtte.
Symwriter er et verktøy for lese- og skrivetrening. Man kan velge sitt eget nivå å jobbe på, og man kan få bildestøtte til hvert ord om man ønsker det. Programmet inneholder også stavekontroll, og er laget slik at det blir tydelig når du har skrevet feil, da kommer det ikke bilde opp. Symwriter egner seg godt til begrepsinnlæring, og programmet har mye spennende ferdig materiell man kan ta i bruk.
LingDys eller(LingRight) er et program som gir lese- og skrivestøtte til elever som er lese- og skrivesvake. Her har du talestøtte. Programmet har et utvidet stavekontroll, hvor hyppige feil blant skrive- og lesesvake er installert. Alternativene som kommer opp for de feilskrevne ordene er mer presise og flere, enn hva Word har.
LingDys (LingRight) gjør da at eleven kan høre på ordet, og ut velge det riktige alternativet. Elevene får da ordet inn både auditivt og visuelt.
Dette er noen hjelpemiddler som kan være greie å bruke i undervisningen, men en må alltid ha i tankene Howard Gardner sine 8 intelligenstyper. Vi er alle forskjellige og liker å lære ting på forskjellige måter.
- Logisk/ Matematisk
- Visuell/ spatial
- Musikalsk
- Kroppslig/ kinestetisk
- Sosial
- Selvinnsikt
- Ekterne lenker
1. Språklig: Dette er evnen til ålese, skrive og kommunisere med ord.
2. Logisk/Matematisk: Dete er evnen til å tenke logisk å regne.
3. Visull /spatial : Dette er vår visuelle sanse kanal- dvs. de sanseinntrykkene vi tar inn gjennom øynene våre.
4. Musikalsk : Dette er knyttet til hørselen, vår auditive sansekanal.
5. Kroppslig/ kinestetisk : Dette er evnen til kroppsbeherskelse og bruk av egen kropp og hender.
6. Sosial : Dette er kort og godt evnen til å omgås andre mennesker.
7. Selvinnsikt : Dette er evnen til å ha adgang til sin egen indre bane med følelser, verdier og intuisjon.
8. Eksterne lenker.
.
HJERNEKART: Våre 8 intelligenser.
tirsdag 7. februar 2012
Elektronisk tankekart
Tankekart har jeg brukt mest i norskfaget, da med penn og papir. Valgte å laste ned Freemind for å prøve dette digitale elektroniske tankeverktøy, som er et gratis verktøy på internett. Med litt instuksjonshjelp fra Youtube ble det et greit og enkelt verktøy å bruke. Det er viktig at det er enkelt slik at det går fortere å bruke dette en penn og papir. I RLE og Naturfag er det ofte fint å starte et nytt emne med et tankekart. Håper derfor at dette kan være et godt hjelpemiddel som kan gi medverdi i forhold til kunnskapsbygging.
Lagde et lite ekspriment med et tankekart om tegneserier.
Lagde et lite ekspriment med et tankekart om tegneserier.
Hvis en velger et nettbasert verktøy kan det åpne for samarbeid. Programvaren
Mindomo er gratis som kan brukes til
samarbeid. Det viktigste skillet mellom tenkeverktøy ( mindtools) og annen
"pedagogisk" programvare, er først og fremst i hvilken grad den som
skal lære gis anledning til å være en aktiv konstruktør av sin egen viten.
Eleven skal i følge Jonassen lære med verktøy ikke av verktøy. (Jonassen et. al. 1998)
Jonassen
D.H., Carr , C, & Yueh, H. -P. (1998) Computers as Mindtools for Engaging
Critical Thinking and Representing Knowledge.
Abonner på:
Innlegg (Atom)