Barn og unges digitale arena
http://ellendah.blogspot.com/2012/02/godt-lringsutbytte.html
onsdag 22. februar 2012
tirsdag 21. februar 2012
Barn og unges digitale hverdag Uke 6 og 7
Barn og unges hverdag er full av spennende teknologi. Vi som voksne må lære barnet å ta de riktige valgene i myldret av muligheter som finnes i nett rommet. Det viser seg at barn allerede fra to års alderen sitter å leker seg med PC, smartphone og I pad. Noen barnehager har tatt følgene av det og innført bruk av datamaskiner i barnehagehverdagen.
Utvikling av digital kompetanse hos barn er viktig både med tanke på videre utdannelse og fremtidige arbeidsplasser som i stor grad er digitalisert. Faren er at den digitale utviklingen kan føre til nye sosiale skiller mellom de som kan og ikke kan beherske de nye digitale verktøyene.
Det viser seg at jenter ikke er så ivrige på digitale verktøy som det guttene er. Gutter rappoterer at de bruker mer tid på PC-spill enn jenter, og her er forskjellene på kjønn markante. Jentene bruker nettet mer til å "chatte" sosial kommunikasjon.
Det går ann å ta i bruk spillteknologi for å skape bedre læring innen skolesektoren. Forskning viser at spill i seg selv fungere som effektive læringsomgivelser. Gjennom å spille løser man komplekse problemstillinger og spillern tilegner seg kunnskap underveis i spillet for å komme videre.
Mange har hevdet at bruk av nye mediene i stor grad fører til inaktivitet, men generelt er barn i alderen 7-12 år som er aktive brukere av nye medier like aktive som andre barn, både i forhold til tid sammen med venner og en del typiske inne- og uteaktiviteter. Verre kan det nok bli i undomskolen, videregående alderen. Her kan nok den digitale hverdagen vært med på ødlegge litt for den fysiske aktiviteten.
Vi som voksne klarer nok ikke å stoppe utviklingen med bruken av digitale verktøy. Det kan godt være mulig å klare seg uten digital kompetanse men det vil nok begrense mulighetene i livene våre.
Ofte kan det være slik at barna er flinkere enn oss voksne. Da må vi tørre å bruke dem til å lære oss mer. Vi som voksne kan lære barna til å bruke hodet, gi dem enkle kjøreregler, snakke med dem om kildekritikk og personvern
Professor Sylfest Lomheim er redd for at den digitale kommunikasjonen øydelegger den naturlege kommunikasjonen mellom folk. Med utgangspunkt i innlegget, kva meinar du?
Jeg tror ikke den digitale kommunikasjonen er med på å ødelegge den naturlige kommunikasjonen. Den er heller med på å utvide kommunikasjonen . Ungdom i dag kommuniserer hele tiden både på den naturlige måten i skolesammenheng og på fritidsaktiviteter. På kveldstid kommuniseres det igjennom digitale verktøy. Problemet kan heller være at de alltid skal informere eller bli informert
Med ungdommer i huset ser jeg at det blir brukt mye tid på sosial web men jeg tror det ikke går på bekostning av naturlig samtale. Her er jo Skype en flott webside hvor venner prater sammen og ser hverandre samtidig. Spesielt fint når du bor et stykke ut på landet. Her er det ikke sykkel og gangavstand til venner på kveldstid og vi som foreldrene kan ikke kjøre til alle døgnets tider.
Waldorf skolene i USA har filosfien at de ikke skal bruke bruke digitale verktøy i skolen. Lærere og foreldre mener at de har god nok tid på å lære det seinere. Å ha mye praktisk undervisning kan man ha selvom en også bruker smartboard og PCer i undervisningen. Det beste må vel være å ha en god og variert undervisning.
Utvikling av digital kompetanse hos barn er viktig både med tanke på videre utdannelse og fremtidige arbeidsplasser som i stor grad er digitalisert. Faren er at den digitale utviklingen kan føre til nye sosiale skiller mellom de som kan og ikke kan beherske de nye digitale verktøyene.
Det viser seg at jenter ikke er så ivrige på digitale verktøy som det guttene er. Gutter rappoterer at de bruker mer tid på PC-spill enn jenter, og her er forskjellene på kjønn markante. Jentene bruker nettet mer til å "chatte" sosial kommunikasjon.
Det går ann å ta i bruk spillteknologi for å skape bedre læring innen skolesektoren. Forskning viser at spill i seg selv fungere som effektive læringsomgivelser. Gjennom å spille løser man komplekse problemstillinger og spillern tilegner seg kunnskap underveis i spillet for å komme videre.
Mange har hevdet at bruk av nye mediene i stor grad fører til inaktivitet, men generelt er barn i alderen 7-12 år som er aktive brukere av nye medier like aktive som andre barn, både i forhold til tid sammen med venner og en del typiske inne- og uteaktiviteter. Verre kan det nok bli i undomskolen, videregående alderen. Her kan nok den digitale hverdagen vært med på ødlegge litt for den fysiske aktiviteten.
Vi som voksne klarer nok ikke å stoppe utviklingen med bruken av digitale verktøy. Det kan godt være mulig å klare seg uten digital kompetanse men det vil nok begrense mulighetene i livene våre.
Ofte kan det være slik at barna er flinkere enn oss voksne. Da må vi tørre å bruke dem til å lære oss mer. Vi som voksne kan lære barna til å bruke hodet, gi dem enkle kjøreregler, snakke med dem om kildekritikk og personvern
Professor Sylfest Lomheim er redd for at den digitale kommunikasjonen øydelegger den naturlege kommunikasjonen mellom folk. Med utgangspunkt i innlegget, kva meinar du?
Jeg tror ikke den digitale kommunikasjonen er med på å ødelegge den naturlige kommunikasjonen. Den er heller med på å utvide kommunikasjonen . Ungdom i dag kommuniserer hele tiden både på den naturlige måten i skolesammenheng og på fritidsaktiviteter. På kveldstid kommuniseres det igjennom digitale verktøy. Problemet kan heller være at de alltid skal informere eller bli informert
Med ungdommer i huset ser jeg at det blir brukt mye tid på sosial web men jeg tror det ikke går på bekostning av naturlig samtale. Her er jo Skype en flott webside hvor venner prater sammen og ser hverandre samtidig. Spesielt fint når du bor et stykke ut på landet. Her er det ikke sykkel og gangavstand til venner på kveldstid og vi som foreldrene kan ikke kjøre til alle døgnets tider.
Waldorf skolene i USA har filosfien at de ikke skal bruke bruke digitale verktøy i skolen. Lærere og foreldre mener at de har god nok tid på å lære det seinere. Å ha mye praktisk undervisning kan man ha selvom en også bruker smartboard og PCer i undervisningen. Det beste må vel være å ha en god og variert undervisning.
Hagen I
og Wold T. Mediegenrasjonen
Medietilsynet
(2008): Trygg bruk - undersøkelse 2008. En kartlegging av 8 til 18 åringers
bruk av digitale medier. Medietilsynet, Fredrikstad
mandag 13. februar 2012
IKT og tilpassa opplæring
Enhetsskolen er en skole for alle, og her skal alle elever, uansett bakgrunn, kultur, funksjonshemming og lignende har rett til å få et tilpasset undervisningstilbud. I læringsplakaten presiseres det at skolen skal gi alle elever (…) like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre (Læreplanen for Kunnskapsløftet 2006). Her har vi som lærere et stort ansvar for å tilrettelegge undervisningen for alle typer forskjellige elever uansett evner, utvikling, følelser og kulturell bakgrunn. Tilpasset opplæring er en grunnpilar i den norske enhetsskolen fordi den fastsatte læreplanen gir felles mål for elevenes læring (Imsen, 2005).
Her kan IKT være et godt hjelpemiddel for elever med lese og skrivevansker. Målet er at elevene skal tilegne seg digital kompetanse, med det menes at vi som lærere skal kunne se mulighetene for hvordan digitale verktøy kan bidra til økt læring i skolearbeidet (Høiland og Wølner, 2007).
E- lector er et pedagogisk lese- og skriveprogram. Programmet inneholder talesyntese på flere språk som gjør at man kan lytte til teksten. E- Lector kan også hjelpe personer med lesevansker til å lese lettere, raskere, samt gjøre lesing mer lystbetont.Et hjelpemiddel som kan være fint å bruke i tilegg er en bokskanner eller C-pen. Da kan man legge inn tekster som ikke ligger på nett.
E- Lector kan også brukes til skrivetrening ved at en kan lytte seg til skrivefeil, samt koble til stavekontroll i for eksempel Word.
Noen elever trenger bildestøtte til lese opplæringen. Da kan programmet Symwriter være en god støtte.
Symwriter er et verktøy for lese- og skrivetrening. Man kan velge sitt eget nivå å jobbe på, og man kan få bildestøtte til hvert ord om man ønsker det. Programmet inneholder også stavekontroll, og er laget slik at det blir tydelig når du har skrevet feil, da kommer det ikke bilde opp. Symwriter egner seg godt til begrepsinnlæring, og programmet har mye spennende ferdig materiell man kan ta i bruk.
LingDys eller(LingRight) er et program som gir lese- og skrivestøtte til elever som er lese- og skrivesvake. Her har du talestøtte. Programmet har et utvidet stavekontroll, hvor hyppige feil blant skrive- og lesesvake er installert. Alternativene som kommer opp for de feilskrevne ordene er mer presise og flere, enn hva Word har.
- Språklig/ verbal intelligens
- Logisk/ Matematisk
- Visuell/ spatial
- Musikalsk
- Kroppslig/ kinestetisk
- Sosial
- Selvinnsikt
- Ekterne lenker
1. Språklig: Dette er evnen til ålese, skrive og kommunisere med ord.
2. Logisk/Matematisk: Dete er evnen til å tenke logisk å regne.
3. Visull /spatial : Dette er vår visuelle sanse kanal- dvs. de sanseinntrykkene vi tar inn gjennom øynene våre.
4. Musikalsk : Dette er knyttet til hørselen, vår auditive sansekanal.
5. Kroppslig/ kinestetisk : Dette er evnen til kroppsbeherskelse og bruk av egen kropp og hender.
6. Sosial : Dette er kort og godt evnen til å omgås andre mennesker.
7. Selvinnsikt : Dette er evnen til å ha adgang til sin egen indre bane med følelser, verdier og intuisjon.
8. Eksterne lenker.
.
HJERNEKART: Våre 8 intelligenser.
Her kan IKT være et godt hjelpemiddel for elever med lese og skrivevansker. Målet er at elevene skal tilegne seg digital kompetanse, med det menes at vi som lærere skal kunne se mulighetene for hvordan digitale verktøy kan bidra til økt læring i skolearbeidet (Høiland og Wølner, 2007).
E- lector er et pedagogisk lese- og skriveprogram. Programmet inneholder talesyntese på flere språk som gjør at man kan lytte til teksten. E- Lector kan også hjelpe personer med lesevansker til å lese lettere, raskere, samt gjøre lesing mer lystbetont.Et hjelpemiddel som kan være fint å bruke i tilegg er en bokskanner eller C-pen. Da kan man legge inn tekster som ikke ligger på nett.
E- Lector kan også brukes til skrivetrening ved at en kan lytte seg til skrivefeil, samt koble til stavekontroll i for eksempel Word.
Noen elever trenger bildestøtte til lese opplæringen. Da kan programmet Symwriter være en god støtte.
Symwriter er et verktøy for lese- og skrivetrening. Man kan velge sitt eget nivå å jobbe på, og man kan få bildestøtte til hvert ord om man ønsker det. Programmet inneholder også stavekontroll, og er laget slik at det blir tydelig når du har skrevet feil, da kommer det ikke bilde opp. Symwriter egner seg godt til begrepsinnlæring, og programmet har mye spennende ferdig materiell man kan ta i bruk.
LingDys eller(LingRight) er et program som gir lese- og skrivestøtte til elever som er lese- og skrivesvake. Her har du talestøtte. Programmet har et utvidet stavekontroll, hvor hyppige feil blant skrive- og lesesvake er installert. Alternativene som kommer opp for de feilskrevne ordene er mer presise og flere, enn hva Word har.
LingDys (LingRight) gjør da at eleven kan høre på ordet, og ut velge det riktige alternativet. Elevene får da ordet inn både auditivt og visuelt.
Dette er noen hjelpemiddler som kan være greie å bruke i undervisningen, men en må alltid ha i tankene Howard Gardner sine 8 intelligenstyper. Vi er alle forskjellige og liker å lære ting på forskjellige måter.
- Logisk/ Matematisk
- Visuell/ spatial
- Musikalsk
- Kroppslig/ kinestetisk
- Sosial
- Selvinnsikt
- Ekterne lenker
1. Språklig: Dette er evnen til ålese, skrive og kommunisere med ord.
2. Logisk/Matematisk: Dete er evnen til å tenke logisk å regne.
3. Visull /spatial : Dette er vår visuelle sanse kanal- dvs. de sanseinntrykkene vi tar inn gjennom øynene våre.
4. Musikalsk : Dette er knyttet til hørselen, vår auditive sansekanal.
5. Kroppslig/ kinestetisk : Dette er evnen til kroppsbeherskelse og bruk av egen kropp og hender.
6. Sosial : Dette er kort og godt evnen til å omgås andre mennesker.
7. Selvinnsikt : Dette er evnen til å ha adgang til sin egen indre bane med følelser, verdier og intuisjon.
8. Eksterne lenker.
.
HJERNEKART: Våre 8 intelligenser.
tirsdag 7. februar 2012
Elektronisk tankekart
Tankekart har jeg brukt mest i norskfaget, da med penn og papir. Valgte å laste ned Freemind for å prøve dette digitale elektroniske tankeverktøy, som er et gratis verktøy på internett. Med litt instuksjonshjelp fra Youtube ble det et greit og enkelt verktøy å bruke. Det er viktig at det er enkelt slik at det går fortere å bruke dette en penn og papir. I RLE og Naturfag er det ofte fint å starte et nytt emne med et tankekart. Håper derfor at dette kan være et godt hjelpemiddel som kan gi medverdi i forhold til kunnskapsbygging.
Lagde et lite ekspriment med et tankekart om tegneserier.
Lagde et lite ekspriment med et tankekart om tegneserier.
Hvis en velger et nettbasert verktøy kan det åpne for samarbeid. Programvaren
Mindomo er gratis som kan brukes til
samarbeid. Det viktigste skillet mellom tenkeverktøy ( mindtools) og annen
"pedagogisk" programvare, er først og fremst i hvilken grad den som
skal lære gis anledning til å være en aktiv konstruktør av sin egen viten.
Eleven skal i følge Jonassen lære med verktøy ikke av verktøy. (Jonassen et. al. 1998)
Jonassen
D.H., Carr , C, & Yueh, H. -P. (1998) Computers as Mindtools for Engaging
Critical Thinking and Representing Knowledge.
mandag 30. januar 2012
Ulik nettsamfunn Facebook, Twitter; Del og bruk, Lektion se.
Jeg har hatt profiler på Facebook og Twitter i snart 3år. En årsak til det er at jeg har en sønn som er rundt om i verden og da har det vært veldig praktisk å holde kontakt med han gjennom Facebook og Twitter. Det er ikke alltid vært like lett å få tak i han på telefon derfor er sosial web en grei mulighet for meg både å chatte og følge med på hans aktiviteter i andre land. Personlig har jeg nok brukt Facebook mest
Twitter er en online sosiale nettverkstjenesten og microblogging tjeneste som lar brukerne sende og lese tekstbaserte innlegg på inntil 140 tegn , kjent som "tweets" Twitter-meldinger er offentlige, men brukerne kan også sende private meldinger.Twitter er rangert som en av de ti mest besøkte nettstedene over hele verden. Det er flere av de litt eldre voksne son bruker twitter som sitt sosiale nettsted. Twitter samler inn personlig identifisrende informasjon om sine brukere og deler den med tredjeparter. Tjenesten forbeholder seg retten til å selge denne informasjonen som en eiendel dersom selskapet skifter hender. Selv om Twitter ikke viser reklame, kan annonsører målrettet brukere basert på deres historie med tweets og kan sitere tweets i annonser rettet spesifikt til brukerne.
twitter fordel: Lese mye informasjon som andre har lagt ut. Lett å legge ut politiske meninger, kan følge ting som skjer overalt i hele verden
En fin måte å bruke facbookpå er holde kontakt med venner en ikke ser så ofte. Bruke det som en informasjonskilde. når mange forskjellige mennesker. kan legge ut bilder av ting, kan spørre etter ting, ettersøke opplysninger om personer en ikke har hatt kontakt på lenge, ha kontakt med familie i utlandet, følge med på noe av det ungdommen gjør. Jeg har naboer som har lagt ut et hus til leie på Facebook. Så mulighetene er mange. Det bare tankene som begrenser en. Noen av ulempene Twitter og Facebook har, er at nettverket kan brukes til digital mobbing og at bilder kan bli lagt ut på nett uten tillatelse. Det kan også være en tidstyv. når du først setter deg ned går minuttene fort. http://en.wikipedia.org/wiki/Twitter
Del og bruk d&b
Nytt nettsted for meg. Det skal bli gøy å se hvilken nytte jeg kan få av dette nettstedet. her det vel lite sladder men mest nyttig informasjon. Meldte meg inn i gruppen For oss som ikke kan så mye. Her ser jeg allerede at her er det muligheter for å få svar på hva mange ord og utrykk betyr. Bla. Hashtag det fikk jeg et godt svar på her.
Lektion.se
Dette er en svensk nettside som er en idebank for lærere. Her finner en mange forskjellige opplegg som kan brukes i undervisningen. Er helt i start gropa med å bruke den men det er fint med verktøy som kan gi en noen nye ideer. anbefales
Nettsamfunn.no
Begrepet "prosument" er at vi konsumerer og produser tekster hele tiden.Altså produserende konsument. Det er to roller som blir blandet sammen i det teknologiske samfunnet vi lever i. Spesielt i bloggen kan en bedrive prosument- virksomhet. Vi produserer blogginnlegg, leser og kommenterer andres blogginnlegg.
Sosial Web.
Sosial web og utvikling av digital kompetanse er viktig for den enkelte og en forutsetning for videre utvikling av en delingskultur.Nettsamfunn er sosiale arenaer, som også endrer måten vi sosialiserer på. I et nettsamfunn registrerer brukerne seg med navn eller kallenavn, bilde av seg selv, og annen informasjon de ønsker å dele med andre. Brukerne bygger nettverk ved å melde seg inn i grupper, eller fortelle hvem de er venner med. Typiske eksempler er Facebook og Nettby. Wikier er en betegnelse på tekstsamlinger som opp-dateres og utvikles av flere mennesker uten at noen «eier» sidene. For ungdom har Internett blitt en møteplass, der de knytter -sosiale bånd, bygger nettverk og deler informasjon og opplevelser. For skolen kan sosiale nettsteder gi eksempler på fremtidens læringsarenaer, både for elever og lærere. I norske skoler finnes det to poler i debatten om sosial web og læring. Noen skoler ønsker å stenge sosial web ute, mens andre prøver ut læringspotensialet i for eksempel wiki og Facebook. Mange mener at skolen ikke henger med i den digitale utviklingen. Det er nok viktig å følge med, vite hva som skjer og bruke det som er relevant som pedagogisk hjelpemiddel. Det vil nok bli viktig for alle som arbeider i skolen at de behersker den digitale utviklingen for å forstå ungdommen
.http://www.idunn.no/ts/dk/2008/03/delingskultur_sosial_web_og_lering
Sosial Web.
Sosial web og utvikling av digital kompetanse er viktig for den enkelte og en forutsetning for videre utvikling av en delingskultur.Nettsamfunn er sosiale arenaer, som også endrer måten vi sosialiserer på. I et nettsamfunn registrerer brukerne seg med navn eller kallenavn, bilde av seg selv, og annen informasjon de ønsker å dele med andre. Brukerne bygger nettverk ved å melde seg inn i grupper, eller fortelle hvem de er venner med. Typiske eksempler er Facebook og Nettby. Wikier er en betegnelse på tekstsamlinger som opp-dateres og utvikles av flere mennesker uten at noen «eier» sidene. For ungdom har Internett blitt en møteplass, der de knytter -sosiale bånd, bygger nettverk og deler informasjon og opplevelser. For skolen kan sosiale nettsteder gi eksempler på fremtidens læringsarenaer, både for elever og lærere. I norske skoler finnes det to poler i debatten om sosial web og læring. Noen skoler ønsker å stenge sosial web ute, mens andre prøver ut læringspotensialet i for eksempel wiki og Facebook. Mange mener at skolen ikke henger med i den digitale utviklingen. Det er nok viktig å følge med, vite hva som skjer og bruke det som er relevant som pedagogisk hjelpemiddel. Det vil nok bli viktig for alle som arbeider i skolen at de behersker den digitale utviklingen for å forstå ungdommen
.http://www.idunn.no/ts/dk/2008/03/delingskultur_sosial_web_og_lering
torsdag 26. januar 2012
Abonner på:
Innlegg (Atom)